Det mørke rom – med den melankolske klangbunn – gir vakker lyrikk

May Hilde Schjong (63) debuterer med diktsamlingen Ser deg, med utgivelse på Lyrikkforlaget. Diktning, poesi og lyrikk er begrep som går litt om hverandre, men for å skille disse tre begrepene er lyrikk altså sjangeren, poesi er gjerne språket, mens diktning er komposisjonen. Ser deg har blitt en helt nydelig diktsamling, hvor hvert enkelt dikt står bautastødig alene, samtidig som det går en rød tråd gjennom diktningen. Det er åpenbart at forfatteren har et levd liv, med opplevelser fra livets ytterpunkter, eller vært vitne til sådan. Diktsamlingen er preget av nettopp dette i form av forfatterens skaperkraft. Innledningsdiktet Kontrast, forteller, bokstavelig talt, om livets lys og livets mørke.

Et av mine favorittdikt, er nok Speilet, hvor man kan trekke en forbindelse mellom tittelen på diktsamlingen (Ser deg) og dette enkeltstående diktet. Hvem ser man, hva ser man, hvor ser man (anmelderens egen kommentar). Diktene kan tolkes både bokstavelig og metaforisk, det betyr en dobbel (melankolsk) klangbunn. Og, det såre diktet Lille Lasse – hvor man kjenner på både smerte og deler av det vonde, er utrolig vakkert.

Hvordan kommer ideen, og hva er det diktningen representerer

Ideer kommer ofte på kort varsel, det kan springe ut av en samtale, enten overhørt eller egen. Det kan komme ut fra et nyhetsinnslag, det kan komme ut fra en tekst man leser; ideene skapes ofte gjennom assosiasjoner, kombinert med sinnsstemning. Sinnsstemningen kan være sorg, frustrasjon, sinne, eller en kombinasjon av disse. Noen vil kanskje også tenke at diktningens ideer kommer ut av glede og lykke; selvsagt kan det det, men da snakker man mer om den «durstemte» diktningen. For May Hilde Schjong sin del, springer nok hennes dikt ut fra den melankolske og mollstemte sinnsstemningen. I tillegge aner man at noe av dette kommer ut av frustrasjon og provokasjon, mest sannsynlig gjennom (egne) opplevelser og hva vi (les: forfatteren) får servert i nyhetsbildet.

En nydelig diktsamling, som ikke har én eneste svakhet

Selv om May Hilde Schjong debuterer med utgivelse i godt voksen alder, ligger det allikevel i bunn at hun er ingen novise i lyrikkens mangfoldige rom. Dette er rytmisk, dette er musikk, dette er melankoli og det er vakkert. Skulle man tonesatt denne diktsamlingen, ville jeg tro, at det vi ser på som poesiens musiker og artist, Anne Grete Preuss (22. 05.1957 – 25.08.2019), ville grepet diktsamlingen Ser deg, meget begjærlig. En annen jeg tenker på, i denne sammenheng, er Ole Paus – nå har de, som en skjebnens ironi, forlatt oss.

Glomfjord – et sterkt forhold til både lys og mørke

May Hilde Schjong er vokst opp i Glomfjord, Nord-Norge (om noen skulle være usikker). Nord-Norge, som sikkert på mange måter, har de sterkeste kontrastene på lys og mørke. Kanskje er dette også med å prege stemningen i diktsamlingen til forfatteren. Om ikke May Hilde Schjong har opplevd krigen selv, har hun opplevd dette gjennom de mange (grusomme) hos sin foreldregenerasjon. Noe som setter sitt preg på diktet Kontrast:

Hun må ha møtt sorgen
før hun kjente gleden
Hun må ha sett krigen
før hun så freden
Hun må ha lidd nøden
før hun nøt velbehag
Hun må ha sett mørket
før det lysnet av dag 

Jeg avstår fra å kaste terning, siden et terningkasts øyne, havner på tilfeldighetenes side. Jeg ønsker imidlertid å varmt anbefale denne diktsamlingen; dette er så utrolig vakkert skrevet, det er så henrivende diktet, det ligger så mye vakker «musikk» i hvert enkelt dikt – det er så kontrastfylte linjer

Jeg anbefaler noen enkeltdikt tidlig i anmeldelsen, men min aller største anbefaling er at du selv skaffer deg diktsamlingen, så kan du selv avgjøre hvilket dikt som treffer deg, treffer en streng i deg, eller et punkt i kroppen. Vi er veldig ofte forskjellige, og det er denne individualiteten som gjør oss til den unikheten vi bærer med oss.